4 Di Klōken nōm Öli ön jår Krükken tö di Lampen.
Betänk, ik stjür ju üs Sjip med mung di Wolwen. Diärom wiis snoad üs di Slangen, en sönder Falsk üs di Düwwen.
Mar fiif van jam wiär wanredig, en fiif wiär klōk.
Di Wanredigen no̊m jår Lampen, mar ja nōm nin Öli me.
Diär nü di Bridman sümmet, wåd ja al slipig, en slöp īn.
Diärom, ark diär min Uurden hjert, en däd-er eter, di henlikke ik bi en klook Man, diär sin Hüs üp en Stiinklep begt.
For di diär van Gott stjürt es, di sprakt Gottes Uurd; for Gott jewt di Geist ek me di Måt.
Mar I sen ek ön dit Flēsk, mar ön di Geist, wan üders Gottes Geist ön ju unet. Mar hokken di Geist van Kristus ek hēd di komt höm ek tö.
Diär üs uk forsegelt hed, en ön üs Harten di Önderpoand, di Geist, iwen hed.
En I ha di Salwing van di, diär hellig es, en I wet Alles.
En di Salwing welk I van höm fingen hå, blewt bi ju; en I hå-t ek nödig, dat er ju hokken lirt; mar alliküs di Salwing Alles lirt, da es dit Wårheid en nin Lögen; en alliküs hi ju lirt hēd, sa skel I diärbi bliw.
Dit sen danen, welk sik ofsendere, natürelk Mensken, diär nin Geist hå.