19 Lung Tid diär eter kam di Herr van dös Knegter töreg, en höld Rēkning me jam.
Mar wan jünđer, di ārig Knegt, ön sin Hart tǟnkt: Min Herr skoft sin Önkomst jit lung âp.
Mar di diär man jen fingen hed, ging hen, en bedoppet di önder di Öörd, en forhüdet di Herr sin Jild.
Diär nü di Bridman sümmet, wåd ja al slipig, en slöp īn.
Alliküs David di Mensk selig priset, hokken Gott di Rogtfârdigheid törekent, sönder di Werken, wan hi said:
For wü mut al ipenbar ud voar Kristus sin Rigterstöl, omdat Ark faid, alliküs hi handelt hed ön sin Likhäms-Lewent, hat mai gud, of ârig wis.
Min lew Brödhern! Arkjen wage-t ek, Lirmeister tö uden, betänk I uk, dat I dit uk forswåre skel!