Diärom betǟnk jens, ik stjür Profeten tö ju, en wis Lid, en Skreftlirten; en van danen wel I hokken doad make en krütsige, en hokken wel I pitske ön ju Skulen, en wel jam forfölge van di jen Steid tö di Üder.
Mar jer dit Alles komt, wels ju öngrip, en ju forfölge, en wels ju aurlewere ön jaar Skulen en jaar Türner, en ju voar Könninger en Stadhoalđers slippe om min Nooms wel.
Fürgte di ek voar dit, wat dü lid skedt. Se, di Düwel wel hokken van ju ön-t Gefängnis sät, omdat I forsågt ud, en Bedrük hå skel ön tin Dågen. Bliw tru bet tö di Doad, da wel ik di Lewents Kron di iw.
Ik wēt, wat dü dädst, en hur dü unest, nämelk, diär di Satans Tron es, en dü haltst bi min Nom, en hest min Glow ek forlögnet, uk ek ön di Dagen, ön welk Antipas min tru Tjüg, bi ju doadslain uden es, diär di Satan unet.
En ik sprok tö jam: Herr! dü wētst et. En hi said tö mi: Dössen sent, diär kjemmen sen üt gurt Bedrük, en ha jår Kloader tauet, en ha jår Kloader lägt måket on dit Blöd van dit Lum.