Da wel di Könning si tö dânen, diär bi di rogt Hunđ stūn: “Kom hjårt, I sen wel segnet van min Vader, ârwe dit Rik, diär ju van jest Begen van di Wârld tötågt es.
Selig sen di Knegter, diär di Herr, wan hi komt, waaken fendt. Waarlik, ik si ju, hi wel höm âpskort, en wel jam tö Staal säät, en wellig wiis, jam tö betinin.