22 Diär ja dit hjert, forwundert ja jam, en forlet höm, en ging en weg.
Betänk, ik stjür ju üs Sjip med mung di Wolwen. Diärom wiis snoad üs di Slangen, en sönder Falsk üs di Düwwen.
En diär dit Volk dit hjert, wåd ja öntstelt aur sin Lir.
En Nemmen küd höm diärüp Swåre, en Nemmen wåget van di Dai of ön, höm tö fragin.
Diär Jesus dit hjert, wundnert hi sik, en said tö dânen, diär höm eterfölgt: Wårelk, ik si ju: “Sa en Glow hå ik ön Israel ek fünden.”
En ja tragtet diäreter, hurdelling ja höm grip küd, mar ja fürgt sik dag voar di Kär Lid, for ja fornoom, dat hi üp jam dös Gliknis spreken hed; en ja ferlet höm, en ging diärvan.
For ik wel ju Wisheid hir, dat I ju Uurder maake kjen; dat dânen diär ju öntögen sen, ek tögen ju âp kom kjen weder me Uurder, nog me Kneep.
En ja küd di Wisheid en di Geist ek wederstun, dör welk hi sprok.
Ju Rede skel altid lewlik wis, en me Sålt bespränkt, omdat I wēt, hurdelling I Ark swåre skel.