22 Jå, Alles, om wat I bed ön ju Gebet, skel I fo, wan I liiw.”
Farder si ik ju: Wan-er tau van ju jens ud üp Warld, om mearküder om wat tö bedden, da skelt jam nog tö Diil ud van min Våder, diär ön Hemmel es.
Wan I nü, diär I ârig sen, dag ju Biärner Gud tö dön weet; om hur vuul moar wel ju Våder ön Hemmel danen Gud iiw, diär höm diärom bed!
Wan I bed, da ud er ju wat iwen, sjuk, da wel I find; bokke ön, da ud er voar ju ipenmåket.
Diärom si ik ju: /Om/ alles wat I bed ön ju Bödig, liiw man, dat I-t fo skel, da skelt ju nog tö Diil ud.
En om wat I bed wel ön min Noom, dit wel ik dö, omdat di Vader iäret ud ön di Seen.
Wan I ön mi blīw, en min Uurd ön ju blewt, da mai I bed, om wat I wel, hat skelt ju wederfår.
Tövoaren ha I om nöndt böden ön min Noom. Bed, da skel I fo, om dat ju Blidheid volkommen es.
Bekän arküder ju Send, en bödige foar arküder, om dat I sünd ud. Di Rogtfardig sin Bödig formai vul, wan-t iärnsthaftig ment es.
En om wat wü bed, dit fo wü van höm, for wü hoald sin Geboten, en dö, wat höm håget.