Hokken van dös tau hēd di Våder sin Wel dön?” Ja said tö höm: di Jest. Jesus sprok tö jam: “Wårelk, ik si ju: “di Tolners en di Huren mai wel jer ön Gotts Hemmelrik kom, üs I?
Ik si ju: Alliksa wel er Frügged wiis ön Hemmel aur jen Senđner, diär höm bekiirt, voar nigen en negendig Rogtfârdigen, diärt ek nödig hå, jam tö bekiren.
En danen, welk hi tövoaren bestelt hēd, hed hi uk röpen; danen, diär hi röpen hēd, hed hi uk rogtfârdig måket, en danen welk hi rogtfârdig maket hed, hed hi uk herrelk måket.
Wat skel wü nü hjirtö si? Dit wel wü si: Di Heiden, diär di Rogtfârdigheid ek sågt hå, hå di Rogtfârdigheid fingen; mar k si van di Rogtfârdigheid, diär üt di Glow komt.
Diärom danke wü uk langsen Gott, dat I, üs I di Forkindjiging van Gottes Urd fing, dit önnōm ek üs Mensken-Urd, mar, (alliküs dit wårelk es) üs Gottes Urd, wat uk wirket ön ju, diär glowig sen.