6 Sa dat jat ek moar tau sen, mar jen Flēsk. Wat Gott tö hop föget hēd, dit skel di Mensk ek skǟd.”
En said: “Diärom wel en Mensk Våder en Moder forlet, en sik tö sin Wüf hoald, en di tau skel jen Flēsk wīs.
Ja said tö höm: Hurom hēd da Moses befälen, hör en Skädbrēw tö dön, en hör tö forletten.
Diärom wat Gott töhop föget, skel di Mensk ek skäd.
For di befrit Wüf, diär önder di Man stånt, aurdat hi lewwet, es bünden dör di Wet; mar wan di Man doad es, da es jü fri van di Wet, wat di Man öngeid.
Alliksa skel uk di Måner jår Wüffen lew ha, üs jar ein Likhämen. Hokken sin Wüf lew hēd, di hēd sik sallew lew.
Di Ee skel iärelk hölden ud van alle; en dit Ee-Bäd sönder Plakken, di Hurer en Eebreker skel Gott rigte.