13 Diär wåd-er Biärnkes tö höm brågt, dat hi di Hund leid üp jam en bödigt; mar di Lirlings foar jam ön.
Diär nōm Petrus höm bi Sid, begent höm tö bedilen en said: “Herr, forskoanige di salw, dit mut di ek önkom!”
For Sommen sen ütskären, diär van Moderlif sa tökjemmen sen.
Mar dit Volk trüwwet jam, dat jat swüge skuld. Mar jat rȫp vūl gurtemer, en said: “O Herr, Davids Seen, erbarme di aur unk!
For ju en ju Jungen es dös Belöwing, en foar Alle, diär fir weg sen, welk üs Herr Gott hjårt röp wel.
For di ünglowig Man es helligt dör di Wüf, en din ünglowig Wüf ud helligt dör di Man, üders wiär ju Biärner ünrin, nü sen ja hellig.