Ik hå nin van di Dingen brükt. Ik ha dit ek diärom skrewwen, dat et me mi sa hölden wis skuld. Hat wiär mi lewwer, dat ik stoarew, üs dat er mi hokken min gud Berōp tö nönt måke skuld.
Dössen sent, welk me Wüffen sik ek ofiwen, for ja sen Jümfers, en follige dit Lum eter, hur dit hengeid. Dössen sen kopet van di Mensken, tö di Jesten foar Gott en dit Lum.