27 Di Herr hed Melid me dös Knegt; en let höm loas, en di Skild let hi fål.
Diär ging di salw Knegt hen, en foand jen van di Tiinstknegter, diär me höm tinet, hi wiär höm höndert Penning skildig; en hi grēp höm ön, en wirrigt höm, en said: “Betåle mi, wat dü mi skildig best.”
Diär fördigt di Herr höm voar sik, en said tö höm: “Dü Dögenigt, al din Skild hå ik fål letten, aurdat dü mi diärom boadst.
Man diär jat ek hed, om tö betalin foriret hi 't jam biđing. Si nü, wat foar jen van jam wel höm miist lew hå?
Simon swaaret en said: Ik täänk, di diär hi miist foriret heed, di wel höm uk miist lew hå. En hi said tö höm: Dü heest dit Rogt gud spreken.