7 En Jesus kam tö jam, fåtet jam ön en sprok: “Stūn ap, en wiis ek bang.”
Mar metjens sprok Jesus med jam en said: “Wiis gud tö Mud! Hat es mi; I tört ek bang wiis.”
Diär di Lirlings dit hjert, fääl ja diäl üp jår Ansegt, en wåd sa forfīrt.
Mar diär ja jår Ogen apslog, sag ja Nemmen, üs Jesus alining.
En ja wåd forfiirt en wäändt jaar Ansegt jen Öörd. Diär said jat tö jam. Wat sjuk I di Lewendig bi di Doađen?
En hi sjillewt en wåd forsåget, en said: Herr, wat wedt dü, dat ik dö skel? Di Herr said tö höm: Stun ap, en gung īn ön di Stad, diär wel em di si, wat dü dö skedt.
En diär ik en såg, fäl ik tö sin Fet üs doad, en hi leid sin rogt Hund üp mi, en sprok tö mi: Fürgt di ek, ik sen di Jest en di Lētst.