14 En diär ja tö di Kär Lid kjemmen wiär, kâm en Mensk tö höm, en fǟl höm tö Fut.
Diär forstönd sin Lirlings, dat hi van Johannes di Döper spreken hed.
En diär kam tö höm en Fülflötiger, hi boad höm, fǟl höm tö Fut, en said tö höm: “Wan dü wedt, da kjenst dü mi nog rīn måke.
En diär ja ütgingen wiär üp di Wei, lööp er jen voarüt, en fråget höm: Gud Meister, wat skel ik dö, dat ik dit ewig Lewent arwe kjen?
En üs di Dagen forlopen wiär, sät wü üs Reis fort. En ja död üs al dit Geleit me Wüf en Jungen (Biärner) üt bütten di Stad. En bi Aur fǟl wü djäl ön Knebiner en bödigt.