Diär hi höm nü üp di Oliwenbârig diälsǟt, kâm sin Lirlings tö höm, en said: “Si ǖs, wan skel dit gebȫr, en wat skel dit Markteken van din Wederkomst wīs, en wan di Wârld forgung skel?”
Jesus said tö höm: “Dü heest et said. Dag si ik ju: “Van nü of ön skel I di Menskenseen setten se tö di rogt Hund van Gottes Magt, en kommen sé ön di Wolken ön Hemmel.
Mar hokken sik voar mi en min Uurd skammet mung dös wanredig en sendig Geslegt, voar höm wel di Menskenseen sik uk skamme, wan hi komt ön sin Vaders Herligheid me di hellig Engeler.
Diär said di Juden tö höm: Nü weet wü, dat dü di Düwel heest. Abraham es stürwen; en di Profeten, en dü saidst: Wan er hokken min Uurd halt, di wel di Doad ek smak ön Ewigheid.
Welk uk said: I Manslid van Galiläa, wat stun I hjir en lukke âp tö Hemmel? Dös Jesus, welk van ju es apnommen tö Hemmel, skel weder kom, alliküs I hå höm henfåren sen.
Da wis nü geduldig, min lew Brödhern! bet tö-di Herr sin Önkomst. Se, en Löndman es di köstelk Frügt forwagten; en es diärbi geduldig, tö dat hi faid di Miärens-rin en di Indjs-Rin.