En dü Kapernaum, dü wiärst âphewen tö Hemmel, dü skedt iinskopt ud ön di Hel. For wiär er in Sodom sok Wunderwerken sken, üs er bi ju sken sen: da wild di Stad jit delling di Dai stun.
Diär Jesus nü nai bi di Galiläer See ging, saag hi tau Brödhern, Simon diär uk Petrus hjit, en Andreas, sin Brödher, jat smeet jaar Natten üt ön di See, for jat wiär Feskers.
Nōm di Miältid en lowet Gott me Frügged en me Jenfoalighed ön-t Hart en hed Gnad bi Gott en bi dit hile Volk. En di Herr död dågligs hokken hentö tö dit Geminte, welk selig wåd.
Sa hå nü Agt üp ju sallew, en üp di hil Hjät (Geminte), aur welk di hellig Geist ju sät hēd tö Üpsigthoalders, om dit Geminte Gottes tö weidin, welk hi dör sin ein Blöd wonnen hēd.
En Saulus hed en Welhågen ön sin Doad. Diär öntstönd om di Tid en gurt Forfölging aur dit Geminte ön Jerusalem; en ja wad ombistrit ön di Lönden Judäa en Samaria, sönder di Apostel.
En üs Jakobus, en Kefas, en Johannes, welk foar Piller hölden wåd, di Gnad, diär mi iwen es, begrēp, jåw ja mi en Barnabas di rogt Hund, en ja wåd me unk jens, dat wat bi di Heiden, en ja bi di Beskiäring prötje skuld.
En hi es dit Haupt (Haud) van di Likhäm, nämelk dit Geminte, welk di Begen es en di Jestgeboren van di Doaden, om dat hi ön alle Dinge di jest Rang hå skuld.
Mar wan ik tēft, omdat dü wetst, hurdelling dü wandele skedt ön Gottes Hüs, welk di lewendig Gott sin Geminte es, en Piller en Gründstin van di Wårheid.
En di sowenst Engel posaunet. En diär wåd gurtem Stemmen ön Hemmel hjert, diär sprok: Di Könningrikken üp di Wârld sen üs Herr en sin Kristus tö fäl en, en hi skel üs Könning regire ön al Ewigheid.