Johannes kâm tö ju, en lirt ju di Wei van di Rogtfârdigheid, en I liiwt höm ek; mar di Tolners en Huren līwt höm. En hurwel I dit nog såg, hå I ju dag ek diäreter bekirt, om höm tö liwen.
Mar ja trüwwet jam jit moar, en let jam gung, for ja foand ek, hurdelling dat ja jam pinige skuld, om dit Volks wel; for ja lowet al Gott aur Alles, wat sken wiär.