En ja ging īn ön 't Hüs, en foand dit Biären me Maria, sin Moder, en fääl höm tö Fut, en bödigt höm ön. En ja måket jår Tenken ipen, en foriret höm Gold, Rükkelsweter en Mirhen.
Mar di Haudman en dânen, diär bi höm wiär, om bi Jesus Wagt tö hoâlden, diär ja dit Öördsjilwin såg, en wat diär gebört, forskrok ja gewaltig, en said: “Di Man es wårhaftig Gottes Seen!”
Uk di Düweler foar üt van Vûlen, skriilt en sprok: Dü best Christus, Gotts Seen! En hi trüwwet jam, en hi let jam ek tö Uurd kom, aurdat ja wust, dat hi Christus wiär.
Man diär hi Jesus saag, skriilt hi, fääl voar höm diäl, en rööp gurtem, en said: Wat hå ik me di tö skaffin Jesus, di almägtig Gott sin Seen? Ik bed di, dat dü mi ek plaagest.
Dat Jesus Gottes Sen es, dit hed di hellig Geist bekraftigt, en bewiset et, hi måket üs hellig, sönt hi âpstönden es van Doaden, nämelk üs Herr Jesus Kristus.