En hokken di Menskenseen wat entögen said, dit ūd höm foriwen; mar hokken di hellig Geist wat öntögen said, höm ūd-t ek foriwen, nogweder ön dös, of ön jünder Wârld.
Mar dit diär mung di Turner sen uden es: dit es di, wan-er hokken dit Urd hjert, en di Warldssörrig en Bedraieri om Rikdom erstikt dit Urd, en hat bringt nin Frügt.
Diär hi höm nü üp di Oliwenbârig diälsǟt, kâm sin Lirlings tö höm, en said: “Si ǖs, wan skel dit gebȫr, en wat skel dit Markteken van din Wederkomst wīs, en wan di Wârld forgung skel?”
Hurön I jer wandelt hå, nå di Warlds Löp, en na di Först, diär ön di Logt hersket, nämelk nå di Geist, welk tö dös Tid sin Werk hēd ön di Biärner, welk ünglowsk sen.
En di gurt Dråk wåd ütsmetten, nämelk di oald Slang, welk nämt ud di Düwel, en Satanas, diär di hile Warld forfört, en hi wåd smetten üp di Örd, en sin Engeler wåd uk diärhen smetten.
En forfört danen, diär üp di Örd une, om di Tekens wel, welk höm iwen sen, om tö dön voar dit Dirt, en said tö danen, diär üp di Örd une, dat ja foar dit Best en Bild måke skuld, wat dit Sirsteid van dit Swärt hed, en lewendig uden wiär.
En dit Bēst wåd greppen, en me ditsallew di falsk Profet, diär di Teken död voar höm, dör welk hi dânen, welk dit Markteken önnommen hed van dit Best, en dânen, welk dit Bild van dit Bēst önbödigt. Dös tau wåd biding lewendig ön dit Jöld-Pul smetten, diär me Swåwel brent.