3 En hi said tö di Mensk me di forwellet Hund: “Trēd üt ön di Medden!”
En lukke hjir, diär wiär en Mensk, di hed en fordorret Hunđ. En ja fraget höm en said: “Est uk rogt üp en Sabbath tö hilin?” Omdat ja höm beskildige küd.
En ja markt üp höm, of hi uk üp en Sabbath sünd måke wild; om dat ja höm beskildige küd.
En hi sprok tö jam: “Skel em üp en Sabbath Guds dö, of Arigs? dit Lewent tö behoalden sjuk, of doad slå?” Mar ja swügget stel.
Man hi markt jaar Taagten, en said tö di Mensk me di fordorret Hunđ. Stuun âp, en treed voar. En hi stönđ âp aurjenđ.
Ik mut wirke di Werken foar di, diär mi stjürt heed, sa lung üs-t Dai es; di Nagt komt, dat er Nemmen moar wirke kjen.
Diärom, min lew Brödhem! wis standhaftig, ünbewegelk, en nem stidigs tö ön di Herr sin Werk, for üs I wel wet, da es ju Arbed ek foriws ön di Herr.
Let üs dag Gud dö, en ek trät ud; for tö sin Tid skel wü uk arne, wan wü uk olter eder mat ud.
En vul Brödhern ön di Herr dör min Banden Fortruen fingen ha, en fast beslöten ha, dit Urd sönder Fürgt tö spreken.
Aurdat nü Kristus ön-t Flesk foar üs ledden hed, da wapnet ju uk me disallew Sen, for hokken ön-t Flesk lad, di let of van Send.