57 En ja ging ön di Üder Flekken. En hat kâm tö pas, dat ja üp di Wei wiär, said er Jen tö höm: Herr! ik wel di fölge, hur dü hengeist.
En hat geske, diär di Tid kjemmen wiär, dat hi van di Warlđ nommen ud skulđ, kiirt hi sin Ansegt metjens, om tö Jerusalem tö gungen.
Di Menskenseen es ek kjemmen, di Menskenseelen tö fordarwin, mar tö bewaarin.
Petrus sprok tö höm: Herr! Hurom kjen ik di döt mal ek fölge? Ik wel min Lewent foar di let.