“Lukke hjir, dit es min Knegt, diär ik ütkiist hå, en min lewst Seengen, diär min Seel håget. Ik wel min Geist üp höm li, en hi skel di Heiden min Lir forkindige.
En di hellig Geist foar diäl van Hemmel ön liflik Gestalt üp höm, alliküs en Düf; en diär kâm en Stem van Hemmel, di said: Dü best min lew Seen, ön di hå ik min Formaak.
Hur wel wü henflögt kjen, wan wü sa en gurt Seligheid ek agt? Welk eterdat di Herr dit jest forkindjigt hed, uk tö üs kjemmen es, en befestigt van danen, welk höm hjert hå.