Hokken van dös tau hēd di Våder sin Wel dön?” Ja said tö höm: di Jest. Jesus sprok tö jam: “Wårelk, ik si ju: “di Tolners en di Huren mai wel jer ön Gotts Hemmelrik kom, üs I?
En hat kam tö pas diäreter, dat hi reiset van di jen Stad en Täärp tö en Üder, en prötjet en forkinđnigt dit Evangeelje van üüs Herr Gott sin Rik; en di Twelf wiär me höm.
Hat es ju sa iwen, di Hjemmelkheid van Gotts Könningrik tö weten; mar tö di Üdern, spreek ik ön Gliknissen, dat ja dit ek se, al wan ja dit uk se; en ek forstuun, al wan ja dit uk hiir.
En di Aposteler kâm weder, en fortält höm, hü gurt Dingen ja dön hed. En hi noom jam tö höm, en ging alining ön di Wösteni bi di Stad, diär Bethsaida hjit.
En di Twelf kâm tö höm, en said tö höm: Let di Lid van di, dat ja hengung ön di Flekken diär ombi, en ön di Täärper, dat ja Herbârig en Iit en Drink fo kjen; for wü sen hjir ön di Wösteni.