En üs Petrus jam al ütweget hed, fål hi diäl ön Knebiner, bödigt, en wänt sik om tö di Likhäm, en said: Tabea, stun âp! En jü måket hör Ogen ipen; en üs jü Petrus wår wåd, sǟt jü hör weder diäl.
Üs er skrewwen stånt: Ik ha di tö en Våder van vul Volken henstelt voar Gott, aurdat hi ön höm liwt, diär di Doaden lewendig måket, en räpt di Dingen, diär ek sen, alliküs dats wiär.