43 Simon swaaret en said: Ik täänk, di diär hi miist foriret heed, di wel höm uk miist lew hå. En hi said tö höm: Dü heest dit Rogt gud spreken.
Di Herr hed Melid me dös Knegt; en let höm loas, en di Skild let hi fål.
Mar diär Jesus markt, dat hi forständig swåret, said hi tö höm: Dü best ek fir van Gottes Hemmelrik. En Nemmen dört höm moar fråge.
Nü kâm't tö pas, diär ja reiset, ging hi iin ön en Flekken: Diär wiär en Wüf, bi Noom Martha, jü noom höm âp ön hör Hüs.
Man diär jat ek hed, om tö betalin foriret hi 't jam biđing. Si nü, wat foar jen van jam wel höm miist lew hå?
En hi kiirt höm om tö di Wüf, en said tö Simon: Sjogst dü dös Wüf? Ik sen kjemmen ön din Hüs, en dü heest mi ek Weter dön tö min Fet; man dös Wüf heed min Fet me Toaren wiit maaket, en me hör Hiir üp Haud ofdrügget.
Diärfor si ik di: Hör es vuul Senđ töiwen, aurdat jü heed mi vuul lew; mar hokken litjet töiwen ud, di heed litjet lew.