42 Man diär jat ek hed, om tö betalin foriret hi 't jam biđing. Si nü, wat foar jen van jam wel höm miist lew hå?
Di Herr hed Melid me dös Knegt; en let höm loas, en di Skild let hi fål.
En sin Herr wåd wrēd, en aurlöweret höm ön di Gerigtsdiners, tö dat hi di hile Skild betålet.
En foriiw üüs üüs Skild, allik üs wü töiiw üüs Skildners.
Simon swaaret en said: Ik täänk, di diär hi miist foriret heed, di wel höm uk miist lew hå. En hi said tö höm: Dü heest dit Rogt gud spreken.
En ja ud sönder Fortinst rogtfârdig dör Gottes Gnad, dör di Oflösing, diär sken es dör Jesus Kristus.
For uk Kristus, üs wü jit swak wiär, es tö sin Tid foar de Gottloasen stürwen.
For dânen, diär me di Werken na di Wet omgung, sen onder de Flök. For diär stånt skrewwen: Forflökt es Arkjen, diär ek blewt ön al di Dinge, welk ön dit Wetbok skrewwen stun, dat hi-s däd.
Ön höm ha wü di Loaslising dör sin Blöd, nämelk di Foriwing van Send, eter di Rikdom van sin Gnad.
Mar wis tö arküder fründlik, hartlik, en di jen foriw di Üder, alliküs Gott ju foriwen hēd ön Kristus.
En forlikke ju me arküder, en foriw arküder, wan er hokken en Klag hed tögen di üder; alliküs Kristus ju foriwen hēd, alliksa skel I foriw.