Diär ging di salw Knegt hen, en foand jen van di Tiinstknegter, diär me höm tinet, hi wiär höm höndert Penning skildig; en hi grēp höm ön, en wirrigt höm, en said: “Betåle mi, wat dü mi skildig best.”
Mar hi swåret en said tö jam: Dö I jam wat tö iten. En ja said tö höm: Skel wü dan hengung en foar tau höndert Penning Broad kope, en jam wat tö iten dö?
Mar di diär dit ek weet, heed dag dön, wat Slikker wert es, skel menđner Slikker fo. For hokken vuul dön es, bi di wel em vuul sjuk, en hokken vuul befälen es, van di wel em vuul fördere.