30 Mar di Farisäers en di Skreftliirten foragt Gotts Reed tö jaar ein Skaađ, en let jam ek van höm döpe.
En jen van jam, en Skreftgel(i)ärter stelt höm üp di Prōw en sprok:
Jerusalem, Jerusalem! diär dü di Profeten dit Lewent nemst, en stinigst dânen, diär tö di stjürt ud, hur aaft haa ik din Jungen forsaamle wilđ üs en Hen hör Henkgen önđer hör Jükken; en I hå ek wilđ.
Mar si wü: Van Mensken, da wel dit hile Volk üüs stinige; for ja stuun fast üp jaar Stek, dat Johannes en Profet es.
Man di Herr said: Bi hokken skel ik nü di Mensken van di Ofkomst henlikke? en hokken sen ja lik?
For ik hå nönt töreghölden voar ju, dat ik ju Gottes hil Rēd ek forkindigt hå.
Mar tö Israel said hi: Di hile Dai ha ik min Hunden ütstrekt tö dit Volk, wat wederspenstig es, en tögensprakt.
En wü, üs Mehelper, bed ju, dat I Gottes Gnad ek foriws fo mai.
Ik agt Gottes Gnad ek ring. For wan dör di Wet di Rogtfärdigheid komt, da es Kristus foriws stürwen.
Dör höm ha wü uk dit Arfdil fingen, sa üs dir bestemmet wiär, eter sin Beslütning, diär alle Dinge wirket eter di Red van sin Wel.