6 En diär ja dit dön hed, fing ja en gurt Hoppen Fesk, dat jaar Nat begent tö riwen.
En ja wääftet tö jaar Makkers, diär ön dit Üder Skep wiär, dat ja kom skulđ, en help jam tö tien. En ja kâm, en felt biid Skepen vol, dat ja binai soonk.
Danen diär nü sin Urd hold önnōm, let sik döpe (kresne); en diär kam hentö üp di Dai hen bi tridüsend Selen.
En Vulen van danen, diär dit Urd hjert hed, wåd glowsk, en hat wiär di Tal van omtrent füf düsend Karming.
Diärom, min lew Brödhem! wis standhaftig, ünbewegelk, en nem stidigs tö ön di Herr sin Werk, for üs I wel wet, da es ju Arbed ek foriws ön di Herr.
Let üs dag Gud dö, en ek trät ud; for tö sin Tid skel wü uk arne, wan wü uk olter eder mat ud.