Alstunds sprok Jesus tö di Kär: “I sen ütgingen, alliküs tö en Muurdiger me Swǟrter en me Knepler, om mi tö fangen, ik hå dag ja dågligs bi ju seten, en hå lirt ön di Tempel, en I hå mi ek greppen.
En hi ging ön jen van di Skepen, diär Simon töhjert, en boad höm, dat hi dit en Litjet vant Lönđ ofstat. En hi säät höm, en liirt dit Volk üt dit Skep.
En diär Petrus dit såg, swåret hi dit Volk: I Karming van Israel! wat wundere I ju diäraur? Of wat lukke I üp unk, alliküs dat wat höm tö gungen fingen hed dör unk ein Kraft en Gottesfürgtigheid?