Mung di Wüffen, welk töhjert, wat wü sprok, wiär en gottesfürgtig Wüf, me Nom Lydia, en Purpurkråmerske, van di Stad Thyatira; hör maket di Herr dit Hart ipen, dat ja diärüp let, wat van Paulus spreken wåd.
Om jam di Ogen tö ipenen, dat ja van di Junkens tö dit Lägt, van Satans Gewalt tö Gott sik bekir, omdat ja dör di Glow ön mi Foriwing foar jår Send fo mai, en dit Arwdil me di Helligen.
Mar wü wēt, dat Gottes Seen kjemmen es, en hēd üs en Sen iwen, dat wü di Wårhaftig kän, en sen ön di Wårhaftig, ön sin Seen Jesus Kristus. Dös es di wårhaftig Gott, en dit ewig Lewent.
En ön di Engel bi dit Geminte ön Filadelfia skriw: Dit said di Hellig, di Wårhaftig, diär Davids Kai hed; diär ipen måket; en Nemmen slüt tö; en hi slüt tö, en Nemmen lukt ipen.