42 En said tö Jesus: Herr, täänk om mi, wan dü ön din Könningrik komst!
Man ik si ju: Hokken mi bekäänt voar di Mensken, dânen wel di Mensken-seen uk bekään voar Gotts Engeler.
En di Tolner stönđ van firens, wilđ uk sin Ogen ek âpslå jen Hemmel, man slog höm voar di Brest, en said: Gott, wiis mi Senđner gnädig!
En wat sen rogtskilđig diärön, for wat fo, wat unk Dåden wert sen: man döshjirrem heed nöndt Üngeböörliks dön.
En Jesus said tö höm: Waarlik, ik si di, delling skedt dü me mi önt Paradiis wiis!
Maast Christus ek sok liid, en ön sin Herligheid iingung?
Nathanael swåret, en said tö höm: Rabbi, dü best Gottes Seen, dü best di Könning van Israel.
Thomas swåret, en said tö höm: Min Herr, en min Gott!
Jat sprok: Liw ön di Herr Jesus Christus, da ūdst dü en din Hüs selig.
Bid Juden en Griken hå ik formånet tö Bekiring tö Gott, en tö di Glōw ön üs Herr Jesus Christus.
En ja hå eterforsket, tö welk en watfoar en Tid düdet di Geist van Kristus, diär ön jam wiär, en tovoaren betjügt hēd di Liden, diär ön Kristus sen, en di Herlikheid, welk diärüp fölligt.
Hokken liwt, dat Jesus di Kristus es, di es üt Gott geboren. En hokken di lew hed, diär höm geboren hed, di hed uk höm liw, diär üt höm geboren es.