27 En en gurt Kär Lid, en Wüfhaud fölgt höm, ja bejammert höm en skroalet om höm.
En si, wü hå foar ju âpspöllet, en I wild ek dåndse. Wü hå ju beäämket, en I wild ek skroale?
En diär wiär vuul Wüffen, welk van firens tösåg, ja hed Jesus eterfölgt van Galiläa, en hed höm betinet.
En diär wiär ek Wüffen; welk dit van firens önlukket; mung danen wiär Maria Magdalena, en Maria, di Moder van di litj Jakobus en Joses, en Salome.
Man Jesus kiirt höm om tö jam en said: I Daagters van Jerusalem, skroale ek aur mi, mar skroale aur ju salw, en aur ju Jungen!
En uk di Wüffen, diär van Galiläa me höm kjemmen wiär, fölgt eter en beskauet dit Greew en hüdelling sin Likhäm berewet leid.
Uk hok Wüffen, diär hi sünđ måket hed van ârig Geister en Krånkheid, nämmelk: Maria, diär uk Magdalena hjit, diär sowen Düweler van ütfären wiär.
Man ja skroalet altermaal, en beäämket hör. Man hi said: Skroale I ek; jü es ek stürwen, man jü slääpt.
Wårelk, wårelk, ik si ju: I skel skroale en hüle, mar di Warld wel sik frügge, en I skel bedrüwwet wiis, dag skel ju Bedrüwwetheid ön Frügged forwandelt ud.