Alstunds sprok Jesus tö di Kär: “I sen ütgingen, alliküs tö en Muurdiger me Swǟrter en me Knepler, om mi tö fangen, ik hå dag ja dågligs bi ju seten, en hå lirt ön di Tempel, en I hå mi ek greppen.
En diär hi nü naier hjårt kâm, en diälging van di Ölibârig, begent di hile Kär van sin Lirlings me Frügged Gott me gurtem Stem tö prisin aur alle magtig Dåden, diär ja sen hed.