Mar dit diär mung di Turner sen uden es: dit es di, wan-er hokken dit Urd hjert, en di Warldssörrig en Bedraieri om Rikdom erstikt dit Urd, en hat bringt nin Frügt.
Mar se I voar ju sallew tö. For ja wel ju aurlöwere ön di Råd en on di Synagogen: en I skel slain ud, en I mut henfört ud voar Vögeder en Könninger om min wel, tö en Tjügnis aur jam.
Mar nü hå ik ju skrewwen, I skel me jam nin Omgang ha, nämelk wan er hokken es, diär sik en Brödher näm let, en es en Hurer, of en Gitshals, of en Lästerer, of en Dronkster, of en Rower, me höm skel I uk ek it.
Mar di Herr sin Dai skel kom üs en Tif ön di Nagt, da skel di Hemmel forgung me en gurt Skrappel, di Elemente skel ön Brand kom en smel, en di Örd en di Werke, welk diärön sen, skel forbren.
Sa betänk nü, hurdelling dü fingen en hjert hēst, en bewåre dit, en bekir di. Wan dü ek wåke wedt, da skel ik aur di kom, üs en Tiw, en dü skedt ek wēt, om wat Klokkenslag ik aur di kom wel.