32 En Läägt, om di Heiden âptöklaarin en tö en Priis foar din Volk Israel.
Dit Volk, wat ön Junkens seet, heed en gurt Läägt sen, en danen, diär seet ön en Ofort en Skår van di Doad, es en Läägt âpgingen.
En di Engel said tö jam: Uud ek forfiirt, lukke hjir, ik forkinđnige ju gurt Früggeđ, diär alle Mensken tö gud kom skel.
Di diär dü törogt maaket heest foar alle Mensken.
Dat nämelk Christus lid måst, en dat hi üs di Jest van Doaden apstun, en Juden en Heiden Lägt forkindige skuld.
I skel wēt, dat Gottes Seligheid tö di Heiden stjürt ud, en ja skel höm hir.
Omdat et es, alliküs er skrewwen stånt, hokken sik römet, di röme sik ön di Herr.
En di Stad hed nogweder Sen of Mun nödig, om diärön tö skinen; for Gottes Herrelkheid måkets lägt, en hör Lägt es dit Lum.