34 Ik si ju: Ön disalw Nagt wel tau üp jen Bääd li. Jen ud er önnommen, di Üder wel forletten ud.
Mark diärüp, ik hå-t ju voarüt said.
Mar nem I ju ön Agt. Betäänk, ik hå-t ju Alles tövoaren said.
En Petrus said tö höm: En wan ja sik uk al argere wel, da wel ik mi dag ek ârgere.
I mut strewe, dat I döör di smääl Poort iingung; for Vulen, dit si ik ju, wel sjuk iin tö kommen, en kjen dag ek iinkom.
Ik si ju: Naan, mar wan I ju ek bedere, da skel I al uk sa omkom.
Naan, ik si ju; mar wan I ju ek bedere, da skel I uk alliksa om en Hals kom.
Di diär sjukt sin Seel tö behoalden, di wel en forlees; en diär di Seel forlees wel, di skel dit ewig Lewent weder fo.
Tau wel er me arküder grinđ. Jen van jam ud er önnommen, di Üder wel forletten ud.
Mar di Herr, wēt di Gottseligen üt di Forsjuk tö reddigen, mar di Ünrogtfardigen tö di Dai, wan hi Gerigt halt, tö pinigin.