18 Heed er höm üders Nemmen iinfünđnen, diär weder omkiirt en däd Gott di Iär, üs dös Främed?
Mar vulen, diär di Jésten sen, skel di Leetsten, en di Leetsten skel di Jésten wiis.
Sa skel di Leetsten di Jesten, en di Jésten di Lētsten wiis. For vulen sen-er tö beröpen, mar Litjet-en sen-er ütwälet.”
Diär Jesus dit hjert, wundnert hi sik, en said tö dânen, diär höm eterfölgt: Wårelk, ik si ju: “Sa en Glow hå ik ön Israel ek fünden.”
Mar di Biärner, diär dit Hemmelrik tötågt wiär, skel di Düür weget, en /ja skel/ ütsmetten ud ön Pekjunkens, diär wel Hülin en Tedsnapperin wiis.
Diär di Kär Lid dit saag, forwundnert ja jam, en lowet Gott, diär sa en Magt di Mensken iwen heed.
En Jesus swaaret en said: Sen er ek tiin riin uden? Mar hur sen di nigen?
En sprok me gurtem Stem: Fürgte Gott, en iw höm di Iär, for di Tid van sin Gerigt es kjemmen; en bödige höm ön, diär Hemmel en Örd, en di See, en di Weter-Soaden måket hēd.