5 En hi rööp tö höm alle Skilđners van sin Herr, en said tö di jest: Hurvuul best du min Herr skilđlig?
Diär hi begent oftörekenin, kâm er jen tö höm, di wiär höm tindüsend Pünd (Talents) skildig.
Diär ging di salw Knegt hen, en foand jen van di Tiinstknegter, diär me höm tinet, hi wiär höm höndert Penning skildig; en hi grēp höm ön, en wirrigt höm, en said: “Betåle mi, wat dü mi skildig best.”
En foriiw üüs üüs Skild, allik üs wü töiiw üüs Skildners.
Ik weet, wat ik dö wel, wan ik nü van dit Forlining ofsäät ud, dat ja mi on jaar Hüsing âpnem.
Hi said: Hönđert Fåten Öli. En hi said tö höm: Nem din Poanđbreew, en skriiw gau föfdig.