22 En di Knegt said: Herr, hat es ütrogt, sa üs dü befälen heest. Mar diär es jit Rüm nog.
En disalw Tiinstknegt kâm en said dit sin Herr weder. Da waad di Hüsherr bister, en said tö sin Knegt: Gung gau üt üp di Straaten en ön di Twiten van di Stad, en bring di Armen, di Kröpeler, di Lammen en di Blinđnen hjir iin.
En di Herr said tö di Knegt: Gung üt üp di Lönđweien, en om bi di Koppeldikker, en nödige jam iin tö kommen, om dat min Hüs vol ud.
Ön min Vaders Hüs sen vuul Uninger. Wan-t ek sa wiär, da wild ik tö ju si: Ik gung hen, om ju dit Steid tö bereidin.
Dös Gnad es mi, di ollerringst van alle Helligen, iwen, om mung di Heiden di ünrandsåkelik Rikdom van Kristus tö forkindjigen.
For ön höm unet di hile Volheid van Gott lifhaftig.
En hi es di Forsöning foar üs Send, mar ek alining foar üs Send, mar uk foar di Send van di hile Wârld.