31 Dag tragte I eter Gotts Könningrik, da wel ju dit altermaal nog tö fääl.
Tragte olderjest eter Gottes Rik, en eter di Rogtfärdigheid, da wel dit Üder Al ju nog töfål.
Mar jen Ding es nödig. Maria heed dit bääst Diil wälet, dit skel ek van hör nommen ud.
Eter al Sok tragte di Heiden. Mar ju Våder weet nog, wat I nödig hå.
Wirke Spiis, ek di diär forgängelk /es/, mar di diär blewt ön-t ewig Lewent, welk di Menskenseen ju dö wel; for höm heed Gott di Vader salw forsegelt.
Wat skel wü hjirtö si? Es Gott foar üs, hokken kjen da tögen üs wis?
For di Likhäms Öwing es litjet net; mar di Gottseligheid es tö allen Dingen net; en hēd di Tölöwing van döt en dit tökommen Lewent.
Di Wandel skel sönder Gits wis, en wis töfred me dit, wat diär es, for hi hēd said: Ik wel di ek forlet nog forsümme.