43 En hurom sen ik sa lekkelk, dat min Herr sin Moder tö mi komt?
Diär hi jit sa tö dit Volk sprok, lukke hjir, diär stönđ sin Moder en sin Brödhern bütten, ja wild höm tö Ūrd hå.
Mar Johannes wäärnt höm dit, en sprok: “Ik hå-t wel nödig, dat ik van di döpet ud, en dü komst tö mi?”
En rööp gurtem en said: Van Gott gesegent best dü mung di Wüfhaud, en welsegnet es din Lifs Frügt!
Lukke hjir, diär ik di Stem van din Gröötnis hjert, da hoppet dit Biärn ön min Lif.
Aurdat ju delling di Seligmåker geboren is, diär es Christus di Herr, ön Davids Stad.
Diärom agt ik mi salw uk ek wert, dat ik tö di kâm; mar spreek man jen Uurd, da ud min Knegt sünđ.
I nääm mi Meister en Herr, en diärön si I rogt, for ik sen dit uk.
Thomas swåret, en said tö höm: Min Herr, en min Gott!
Dö nin Ding dör Strid of Rumsjugt, mar dör Töreghoalden agte I arküder, di jen di üder hoger, üs sik sallew.
Jå wårelk, ik agt Alles foar Skåd tögen di aurflödig Känels van Kristus Jesus, min Herr, om huns wel ik Alles foar Skåd reken, en agte et foar mi nöntsags, omdat ik Kristus wen.