Di Könningswüf van Süden wel üp di jungst Tingdai aptred me dös Slag Lid, en wel jam fordamme, for jü kâm van Warldsjenđ, om Salomons Wisheid tö hiren.
Ik döpe ju me Weter tö ju Bekiring, mar di diär eter mi komt, es starker üs ik, en ik sen höm ek mans nog, om sin Skuur tö draien, hi wel ju me di hellig Geist en me Jöld döpe.
Di Engel swaaret en said tö hör: Di hellig Geist wel aur di kom, en Gotts Kraft wel üs en Skår di aurfaal, diärom dat dit Hellig, wat dü tö Wârlđ bring skedt Gotts Seen näämt ud.
Swaaret Johannes, en said tö jam altermaal: Ik döpe ju me Weter, man diär komt jen, diär starker es üs ik, eter mi, en höm sen ik ek mans nog, dat ik höm di Skuurbjenđner âplise; hi skel ju döpe me di hellig Geist en me Jölđ.
Man dag, hå ju Fiinder lew, dö wel en liin, sönđer dat I diärfoar wat höpe; da wel ju Loan gurt wiis, en I sen üüs lewwer Gott sin Biärner. Betäänk, hi es gud tögen Ündankbåren en Ârigen.
Dat Jesus Gottes Sen es, dit hed di hellig Geist bekraftigt, en bewiset et, hi måket üs hellig, sönt hi âpstönden es van Doaden, nämelk üs Herr Jesus Kristus.
En ön di Engel bi dit Geminte ön Filadelfia skriw: Dit said di Hellig, di Wårhaftig, diär Davids Kai hed; diär ipen måket; en Nemmen slüt tö; en hi slüt tö, en Nemmen lukt ipen.