Mar Sok hå ik tö ju redet, om dat, wan di Tid komt, I diärom täänk, dat ik et tö ju said hå. Mar Sok ha ik ju van jest Begen of ön ek said; for ik wiär bi ju.
Voar hokken (welk) hi höm (sik) na sin Liden lewendig wiset (fortonet) hed dör manning Kǟnteken; en let sik se mung jam vjärdig Dagen, en sprok me jam van Gottes Könningrik.
Mar I skel di Kraft van di hellig Geist fo, diär (welk) aur ju kom skel, en I skel min Tjügen wis ön Jerusalem, en ön hil Judäa en Samaria, en hen tö dit Bütterst van di Örd.
Dat ik skel Jesus Kristus sin Diner wis bi di Heiden, om Gottes Evangilje tö betinen, omdat di Heiden en Åfer ud, wat Gott wel håget, en hellig måket dör di hellig Geist.
Hur wel wü henflögt kjen, wan wü sa en gurt Seligheid ek agt? Welk eterdat di Herr dit jest forkindjigt hed, uk tö üs kjemmen es, en befestigt van danen, welk höm hjert hå.
Di Olderlid, diär mung ju sen, formåne ik, üs en Me-Olderman, en Tjüg van di Liden, diär ön Kristus sen, en dilhaftig ön di Herrelkheid, welk ipenbaret ud skel.