11 Man Gotts Engel kâm tö höm ön Sjün, en stönđ tö di rogt Hunđ van di Rükkelsaalter.
Di Engel swaaret en said tö höm: Ik sen Gabriel, diär voar Gott Staant, en sen stjürt, tö di tö dilen, dat ik di dit forkinđnige.
En di Engel kâm tö hör iin en said: Ik skel di grööt, dü Holđselig, üüs Herr Gott es me di, dü best di Welsegnet mung di Wüffen.
En di Engel said tö jam: Uud ek forfiirt, lukke hjir, ik forkinđnige ju gurt Früggeđ, diär alle Mensken tö gud kom skel.
En lukke hjir, üüs Herr Gott sin Engel kâm tö jam, en üüs Herr Gott sin Klaarheid ljugt om jam, en ja föölt altermaal en gurt Ungst (wåd trung).
Mar di Herr sin Engel måket ön Nagtem di Dür van-t Tügthüs ipen, en geleitet jam üt, en sprok:
Sen ja ek altermål tinstwellig Geister, diär ütstjürt sen tö Tinst, tö Help foar danen, welk di Seligheid arwe skel?
En di sogst Engel posaunet. En ik hjert en Stem üt di vjur Hörner van di gold Alter voar Gott.