4 Omdat ik ditsalwige ipenbåre, alliküs ik sprek mut.
En nü, Herr! lukke üp jar Trüwwin, en īw din Knegter al Frimudigheid, din Urd tö spreken.
Mar Petrus en di Aposteler swåret, en sprok: Em mut Gott moar harke, üs di Mensken.
Aurdat wü nü sa-n Höp ha, da brük wü vul Frimudigheid ön-t Spreken.
Huns Böd ik sen ön di Ketting, omdat ik diärön frimudig sprek en handele mai, üs-t sik gebört.
Wandelt me Wisheid bi danen, welk bütten voar sen, en skekke ju ön di Tid.
Ju Rede skel altid lewlik wis, en me Sålt bespränkt, omdat I wēt, hurdelling I Ark swåre skel.