Aurdat j a wust, dat er en Gott es, en hå hom ek priset, nog danket, mar sen ön jar Tigten en Tragten legtfardig uden, en jar ünforständig Hart kam ön Junkens.
Üt welk di hile Likhäm töhop fuget es, en di jen Led ön di Üder hinget, dör alle Lǟnken, hurdör di jen di Üder Kraft medilet, eter dit Werk van ark Led ön sin Måt, en måket, dat di Likhäm wugset tö sin ein Aprogting, en dit Alles ön di Lewde.