Kolosser 1:6 - North Frisian New Testament (Clemens)
6 Wat tö ju kjemmen es, alliküs ön di hile Warld, en es frugtbar, alliküs ön ju, van di Dai of ön, dat I dit hjert hå, en Gottes Gnåd ön di Wårheid kǟnt hå.
I hå mi ek ütwälet; mar ik ha ju ütwälet, en hå-t ju üpleid, dat I hengung, en Frügt bring, en ju Frügt blewt; omdat, wat I di Vader ön min Noom bed, hi ju dit jewt.
Mar di Tid komt, en es al nü, dat di ware Bödigsters skel tö di Våder bödige ön di Geist en ön di Warheid; for di Vader wel uk sokken hå, diär tö höm bödige.
Mung di Wüffen, welk töhjert, wat wü sprok, wiär en gottesfürgtig Wüf, me Nom Lydia, en Purpurkråmerske, van di Stad Thyatira; hör maket di Herr dit Hart ipen, dat ja diärüp let, wat van Paulus spreken wåd.
Om jam di Ogen tö ipenen, dat ja van di Junkens tö dit Lägt, van Satans Gewalt tö Gott sik bekir, omdat ja dör di Glow ön mi Foriwing foar jår Send fo mai, en dit Arwdil me di Helligen.
Ik wel 't ju ek forswügge, lew Brödhem! dat k et me åft voarnommen ha, tö ju tö kommen, mar ik sen bet nu tö forhendert uden, omdat k mung ju Frügt skaffe, alliküs mung di uder Heiden.
Dör di Kraft van Teken en Wunder, en dör di Kraft van Gottes Geist, sa dat ik van Jerusalem of ön, en /rund/ ombi bet tö Illyricum, Alles me dit Evangilje van Kristus volop forkindigt hå.
Wan I ön di Glow bliwt, fast ön di Gründ, en pal ön di Höp van-t Evangilje, wat I hjert hå, wat tö alle Kreaturen prötjet uden es, diär önder di Hemmel sen, bi welk ik Paulus en Diner uden sen.
Dat üs Evangilje bi ju wessen hēd, ek alining önt Urd, mar biding ön di Kraft en ön di hellig Geist, en ön gurt Sekerheid, üs I wēt, hurdelling wü wessen hå mung ju om ju wel.
Diärom danke wü uk langsen Gott, dat I, üs I di Forkindjiging van Gottes Urd fing, dit önnōm ek üs Mensken-Urd, mar, (alliküs dit wårelk es) üs Gottes Urd, wat uk wirket ön ju, diär glowig sen.
Mar wü skel Gott altid danke foar ju, lew Brödhern,! welk Gott lew hed, dat I van Gott ütwälet sen van Begen of ön tö di Seligheid, ön di Helligmåking dör di Geist en ön di Glow van di Wårheid.
Dör ju tru Brödher Silvanus, (for diärfoar hoald ik höm) ha ik ju en litjet skrewwen, om tö formånin en tö betjügen, dat dit Gottes rogt Gnad es, diärön I stun.