Forkope, wat I hå en iiw Almosen. Maake ju Pösen, diär ek âpslit, såmle foar di Hemmel en Skats, diär older ofnemt; diär niin Tiif tökomt, en di Würmer ek freet.
En Paulus wust, dat er jen Dīl Sadducäers, en di Üder Dīl Farisäers wiär, diärom said hi me gurtem Stem ön di Råd: Brödhem, ik sen en Farisäer, en en Farisäers Seen. Ik sen önklåget aur di Hȫp en Apstunen van Doaden.
Mar üs ik såg, dat ja ek rogt wandelt, eter di Wårheid van-t Evangilje, sprok ik tö Petrus, üs ja al diärbi wiär. Wan dü, diär dü en Jud best, lewwest üs en Heid, en ek üs en Jud, hurom twingst dü da di Heiden, jüdisk tö lewwin?
Dör höm ha I uk dit Urd van di Wårheid hjert, namelk dit Evangilje van ju Seligheid; dör höm sen I uk, wil I liwt ha, forsegeld uden me di hellig Geist eter di Tölowing.
Wan I ön di Glow bliwt, fast ön di Gründ, en pal ön di Höp van-t Evangilje, wat I hjert hå, wat tö alle Kreaturen prötjet uden es, diär önder di Hemmel sen, bi welk ik Paulus en Diner uden sen.
Let di Urd van Kristus rikkelk ön ju une me al Wisheid, lir en formåne ju sallew me Psalmen en Lowsōnger, en geistelk lewlik (Lēder), en sjung di Herr ön ju Hart.
Diärom danke wü uk langsen Gott, dat I, üs I di Forkindjiging van Gottes Urd fing, dit önnōm ek üs Mensken-Urd, mar, (alliküs dit wårelk es) üs Gottes Urd, wat uk wirket ön ju, diär glowig sen.
Diärom es mi uk di Kron van di Rogtfardigheid töleid uden, welk di Herr, di rogtfardig Rigter, /mi/ üp di jungst Dai iw wel; ek alining mi, mar uk al dânen, welk sik tö sin Wederkomst frügge.