Petrus sprok tö jam: Bekir ju (dö Bōt) en Ark van ju let sik döpe üp di Nōm van Jesus Christus tö Foriwing van Send; da skel I di Gåw van di hellig Geist fo.
Sa hå nü Agt üp ju sallew, en üp di hil Hjät (Geminte), aur welk di hellig Geist ju sät hēd tö Üpsigthoalders, om dit Geminte Gottes tö weidin, welk hi dör sin ein Blöd wonnen hēd.
Om jam di Ogen tö ipenen, dat ja van di Junkens tö dit Lägt, van Satans Gewalt tö Gott sik bekir, omdat ja dör di Glow ön mi Foriwing foar jår Send fo mai, en dit Arwdil me di Helligen.
For uk Kristus hed jenmal foar üs Send ledden, di Rogtfardig foar di Ünrogtfardigen, omdat hi üs henfört tö Gott; en hēd di Doad ledden eter dit Flēsk, mar es lewendig måket eter di Geist.
En van Jesus Kristus, di tru Tjüg en Jestgeboren van di Doaden, en Opperst aur di Könninger üp di Örd, diär üs lew hēd, en tauet hed van di Send me sin Blöd.
Dössen sent, welk me Wüffen sik ek ofiwen, for ja sen Jümfers, en follige dit Lum eter, hur dit hengeid. Dössen sen kopet van di Mensken, tö di Jesten foar Gott en dit Lum.
En ja song en ni Salm, en sprok: Dü best wördig dit Bok tö nemmen, en sin Segeler tö forbreken, for dü best slagtet uden, en hēst üs tö Gott kopet me din Blöd, üt alle Stammen, en Moalen, en Volken, en Heiden.