En begent höm tö forklågin en said: Didiär finđ wü, dat hi dit Volk forkiirt maaket, en forbed, di Kaiser Skat tö dön, en said, hi es Christus, en Könning.
Diär rööp Jesus ön di Tempel, lirt, en said: Ja, I kään mi, en weet, hurvan ik sen; en van mi sallew sen ik ek kjemmen, mar Hi es wårhaftig, diär mi stjürt heed, welk I ek kään.
Jesus swåret, en said tö jam: Wan ik van mi sallew tjüg wild, da es min Tjügnis wår, for ik weet, hurvan ik kjemmen sen, en hur ik hengung; mar I weet ek, hurvan ik kom, en hur ik hengung.
Sommen van di Farisäers säid tö höm: Di Mensk es ek van Gott, aurdat hi di Sabbat ek halt. Mar di Üdern said: Hur kjen en sendig Mensk sok Teken dö? En diär kam Forskel twesk jam.
Mar Gottes Help hēd mi beskirmet, en ik stun hjir bet tö delling tö, en li Tjügnis of bid voar Litj en Gurt, en lir nönt üders, üs wat di Profeten en Moses al forkindigt hå.
Dös Moses, welk ja forlögnet, en sprok: Hokken hēd di tö en Opperst of Rigter önstelt, di stjürt Gott tö en Opperst en Oflosser dör en Engelshund, welk höm ön di Bosk ön Sjün kâm.